Du er nå logget inn!

Min side login

www.lmfnorge.no

Om du er betalende medlem og har registrert din e-postadresse hos LMF kan du logge deg inn i innloggingsbildet under.

Ønsker du å registere eller endre din e-post, kan du klikke her.

Ved første gang innlogging eller ved glemt passord trykk på knappen passord.


Meny Min side

Nyhetsartikkel

Statsbudsjettet - Et paradoks for deg med fordøyelsesplager

Statsbudsjettet - Et paradoks for deg med fordøyelsesplager

På mandag kom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. For deg med IBS, non-cøliaki glutenintoleranse, cøliaki og i visse tilfeller IBD er det ingen grunn til feiring.

Publisert: 11-10-2018

Tekst: Mads Johansson, styreleder i LMF
Foto: Pexels.com

LMF gir ikke opp kampen 

På mandag kom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Det er blant annet foreslått betydelig kutt og endringer i grunnstønaden på grunn av fordyret kosthold ved diett. LMF ønsker i denne uttalelsen først og fremst å rette søkelyset mot de som i dag ikke kvalifiserer til grunnstønad på grunn av fordyret kosthold og de som står i fare for å falle utenfor ordningen.

Tidligere i år leverte LMF et høringssvar til Arbeids- og sosialdepartementet hvor vi blant annet argumenterte for hvorfor personer med Irritabel tarmsyndrom (IBS) bør kvalifisere til å motta grunnstønad på grunn av fordyret kosthold. 

Departementet bekreftet å ha mottatt vårt høringssvar, men regjeringen har likevel latt være å ta med våre innspill i forslaget til statsbudsjett for 2019. LMF gir ikke opp kampen av den grunn og sender her en uttalelse som vi håper våre medlemmer og følgere kan dele og støtte opp under.

Grunnstønad for personer med Irritabel tarmsyndrom (IBS)
For at man skal ha rett på grunnstønad på grunn av fordyret kosthold ved diett må nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis (jf. folketrygdloven).
LMF er her klar i vår tale: Nødvendigheten av spesialdiett for personer med IBS er både vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis! 

I dag eksisterer det nemlig bred enighet blant forskere om at lav-FODMAP-dietten har vist seg å redusere plagene og forbedre helsesituasjonen for personer med IBS. Dette bekreftes blant annet i Nanayakkara et.al. (2016)[1] sin oppsummering av eksisterende forskning, hvor det hevdes at flertallet av IBS pasienter blir bedre av å følge lav-FODMAP-dietten.

FODMAP står for Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og Polyoler. Innenfor oligosakkarider finner vi blant annet fruktaner som finnes i glutenholdige mat slik som hvete, rug og bygg med mer. Lav-FODMAP er ikke ensbetydende med glutenfritt, men man må ved å følge lav-FODMAP-dietten unngå svært mange glutenholdige produkter. Dersom man ved cøliaki skal kvalifisere til grunnstønad på grunn av fordyret kosthold blir det derfor både uberettiget og selvmotsigende at personer med IBS ikke kvalifiserer til grunnstønad. I begge tilfeller blir nettopp flertallet av personene bedre av å holde seg unna gluten.

Også Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer anbefaler lav-FODMAP-dietten som behandling av IBS[2]. Kompetansetjenesten er et landsdekkende tilbud for helsepersonell og andre med behov for informasjon om funksjonelle mage-tarmsykdommer, underlagt Medisinsk avdeling på Haukeland Universitetssykehus. LMF har nå vært i kontakt med Jan Gunnar Hatlebakk som er leder av kompetansetjenesten. Han skriver til oss:

"Nyere forsking viser at sensitivitet for kornprodukter oftest er sensitivitet for FODMAPs, tungt fordøyelige fermenterbare karbohydrater som finnes rikelig i en rekke kornprodukter. Vi anbefaler FODMAP-redusert kost for pasienter med selvrapportert overfølsomhet for kornprodukter og IBS, hvor forskning viser at inntil 70 % har god respons i form av symptomlindring. Ved FODMAP-reduksjon vil man se at gluteninntaket typisk også faller. Dette kostholdet er noe dyrere enn vanlig kost og kostbehandlingen er etter hvert veldokumentert og anerkjent i fagmiljøene. FODMAP-redusert kost bør derfor vurderes for økonomisk støtte fra NAV." 

Tar man denne uttalelsen på alvor, noe regjeringen bør, levner det ingen tvil om at personer med IBS oppfyller kravene til grunnstønad i henhold til folketrygdloven. Her bekreftes det svart på hvitt at lav-FODMAP-dietten er anerkjent i fagmiljøene og vitenskapelig dokumentert mot behandling av IBS.

Det som gjør situasjonen enda mer påfallende og selvmotsigende er at man på portalen helsenorge.no kan lese at personer med IBS anbefales «å forsøke en godt dokumentert kostbehandling som kalles lav-FODMAP-dietten»[3]. Lav-FODMAP-dietten anbefales altså på Helsenorge.no som er den offentlige helseportalen for innbyggere i Norge og som driftes og utvikles av Direktoratet for e-helse. Det offentliges argumentasjon er dermed et eneste stort paradoks: De anbefaler personer med IBS å spise lav-FODMAP (som bl.a. innebærer et lavt gluteninntak), men de gir deg ikke grunnstønad på lik linje som cøliakere.

Hvor mye mer bevis, forskning og argumentasjon trenger regjeringen før de innser at også IBS i henhold til folketrygdloven kvalifiserer til grunnstønad for fordyret kosthold?

Grunnstønad for personer med noncøliaki glutenintoleranse, IBD eller andre fordøyelsesplager
Dersom regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt slik det foreligger vil grunnstønad til personer med noncøliaki glutenintoleranse opphøre. Begrunnelsen for forslaget er at «non-cøliaki glutensensitivitet ikke kan anses som en sykdom som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent»[4]. LMF stiller spørsmålstegn ved denne type argumentasjon og mener det vil være riktigere og viktigere å fokusere på hva som faktisk gir symptomlindring i stedet for hvorvidt noncøliaki glutenintoleranse kan kalles en sykdom eller ikke.

LMF er fullt klare over at noncøliaki glutenintoleranse ikke kan diagnostiseres med en bestemt type test eller blodprøve på samme måte som cøliaki, men dette bør ikke være til hinder for å få grunnstønad så lenge effekten av en glutenfri diett er til stede. Dersom en legespesialist etter dialog og utprøving med pasienten anbefaler en glutenfri diett, mener vi dette bør være tilstrekkelig dokumentasjon og at pasienten bør kvalifisere til å motta grunnstønad på grunn av fordyret kosthold, og dette helt uavhengig av hva diagnosen kalles. Også personer med for eksempel Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) kan i enkelte tilfeller ha positiv effekt av å kutte ut gluten, og dette bør det tas høyde for i regelverket. Som tidligere nevnt til Arbeids- og sosialdepartementet i vårt høringssvar mener vi pasienter og legespesialister bør gis tillit til at de sammen kan finne de løsningene som fungerer best for pasienten.

Generelt mener vi at slike individuelle beslutninger om forebyggende- og behandlende tiltak må veie tungt i søknaden om grunnstønad. LMF er ikke opptatt av hva diagnosene kalles, men hvorvidt pasientene blir bedre. Det mener vi regjeringen også bør være.

Sterkere sammen
Avslutningsvis ønsker vi å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte LMF og vårt arbeid til å melde seg inn i vår foreningen. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi! Bli medlem her. 

På vegne av Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF)

Mads Johansson
Styreleder

 

[1] Nanayakkara, Wathsala S., et al. "Efficacy of the low FODMAP diet for treating irritable bowel syndrome: the evidence to date." Clinical and experimental gastroenterology 9 (2016): 131.

Nyheter

  • Utredning og behandling av matintoleranse ved klinisk ernæringsfysiolog

    Denne teksten ble først trykket i Fordøyelsen nr. 1 - 2016. Husk at du som er medlem i LMF kan logge

    Les mer
  • Økende interesse for fatigue ved inflammatorisk tarmsykdom

    De siste årene har imidlertid dette fenomenet vært gjenstand for økende interesse og forskningsaktiv

    Les mer
  • BLI MED - “Det Haster”

    Dokortet er en meldemsfordel som medlemmer i LMF får tilsendt ved innmeldelse. I disse dager digital

    Les mer
Se alle nyheter Takeda