Du er nå logget inn!

Min side login

www.lmfnorge.no

Om du er betalende medlem og har registrert din e-postadresse hos LMF kan du logge deg inn i innloggingsbildet under.

Ønsker du å registere eller endre din e-post, kan du klikke her.

Ved første gang innlogging eller ved glemt passord trykk på knappen passord.


Meny Min side

Grunnskolen

Rettigheter for kronisk syke i grunnskolen

 

Tekst: Miriam Ekelund, Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer
Partner/advokat Øystein Hagen, Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS

Foto: Pixabay

FFO har laget et veldig godt hefte om skolerettigheter i grunnskolen, som heter «Skolestart - rettigheter i grunnskolen for funksjonshemmede barn og deres foreldre». Du finner både en digital versjon og hvordan du bestiller et trykket hefte på FFO sin hjemmeside.

Det er viktig å være klar over at det ikke er diagnosen, men elevens behov som utløser rettigheter i skolen. Eksempler på tilrettelegging kan være et mer skjermet toalett (fysisk tilrettelegging), men det kan også dreie seg om pedagogisk tilrettelegging eller et ekstra sett med bøker slik at man som kronisk syk slipper å drasse på en tung skolesekk. Behovene må dokumenteres, og det er best hvis det kommer fra sakkyndige som for eksempel lege, fysioterapeut eller psykolog. Det er kommunen som har ansvar for at rettighetene i Opplæringsloven blir oppfylt gjennom hele grunnskolen.

Retten til spesialundervisning
Alle elever som ikke har et forsvarlig utbytte av undervisningen på skolen, har etter opplæringsloven rett til spesialundervisning, [jf. opplæringsloven § 5-1 første ledd]. Om en elev har rett til spesialundervisning, må vurderes konkret. I denne vurderingen skal det blant annet legges vekt på utviklingsmulighetene til eleven (oppll. § 5-1 annet ledd).

Opplæringstilbudet skal ha et slikt innhold at det samlet sett gir eleven et forsvarlig læringsutbytte, både i forhold til det opplæringstilbudet andre elever får og i forhold til de målene som er realistiske for eleven å oppnå. Elever som får spesialundervisning, skal ha det samme antallet undervisningstider som andre elever.

Hvordan går man frem for å søke om spesialundervisning?
Ansatte ved skolen skal vurdere om en elev trenger spesialundervisning og melde fra til rektor når det oppstår et slikt behov. Elev og foreldre kan også selv henvende seg til skolen og kreve at skolen undersøker om eleven trenger spesialundervisning og eventuelt hvilken opplæring eleven behøver.

Før det blir gjort en sakkyndig vurdering av om eleven behøver spesialundervisning, skal skolen ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven et tilfredsstillende læringsutbytte. Eleven/foreldrene har her medvirkningsplikt. Det betyr at man må si ifra om tilretteleggingsbehov og medvirke til å prøve ut egnede tilretteleggingstiltak. Dersom ulike tilrettelegginger er prøvd, men eleven fortsatt ikke får godt nok utbytte av læringen, så skal Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kobles inn. Dette er en kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste som fungerer som sakkyndig instans i spørsmål om barn, ungdom og voksnes opplæringssituasjon. Skolen kan ikke henvise til PPT uten samtykke fra foreldrene. Som foreldre kan man når som helst i løpet av skoleåret kreve at PPT kobles inn. Skolen har da plikt til å henvise videre.

Når en elev er henvist til PPT, så vil de gjøre undersøkelser og deretter komme med en sakkyndig vurdering. Dette er en rådgivende uttalelse som skal inneholde en utredning av situasjonen, konkrete anbefalinger, samt oppgi antall timer eleven eventuelt har behov for spesialundervisning. Eleven og foreldrene har rett til å sette seg inn i den sakkyndige vurderingen og å uttale seg før det fattes vedtak. Tilbud om spesialundervisning skal så langt som mulig utarbeides i samarbeid med eleven og foreldrene. Det skal legges stor vekt på eleven og foreldrenes syn på saken. Man har ikke klagerett på den sakkyndige vurderingen. Du kan imidlertid hente inn andre vurderinger fra sakkyndige, men du må betale for dette selv. De vil da ligge ved når skolen skal behandle saken.

Hvem fatter vedtak om spesialundervisning?
Det er kommunen som fatter vedtak om rett til spesialundervisning, gjerne i samarbeid med Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) etter oppll. § 5-6. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering av eleven i saker som krever dette, jf. oppll. § 5-6.

Hvis vedtaket fra kommunen avviker fra den sakkyndige vurderingen, så kreves det en god begrunnelse. Dersom man ikke er fornøyd med vedtaket, kan man klage til statsforvalteren (tidligere fylkesmannen).

Rett til spesialundervisning etter langtidsfravær på grunn av sykdom
Om en elev har rett til spesialundervisning etter å ha vært lenge borte fra skolen på grunn av sykdom, må vurderes individuelt i samråd med skolen. Eleven vil mest sannsynlig ha gått glipp av et stort antall undervisningstimer, noe som taler for at eleven vil kunne ha rett til spesialundervisning. Dette må tas med i vurderingen PP-tjenesten gjør av om eleven vil ha rett til spesialundervisning etter opplæringsloven. 

Individuell opplæringsplan
Dersom man har fått et vedtak på at eleven skal få spesialundervisning, så har man rett på en individuell opplæringsplan (IOP). Dette er et arbeidsverktøy for lærerne. Man kan ikke kreve å få en IOP før det er gjort vedtak om at eleven har rett på spesialundervisning.

Undervisning på helseinstitusjon/sykehus
Elever som går på grunnskolen og elever som går på videregående har etter pasient- og brukerrettighetsloven § 6-4 krav på undervisning mens de er på helseinstitusjon/sykehus, såfremt dette følger av opplæringsloven. Det er fylkeskommunen der helseinstitusjonen ligger som har plikt til å sørge for at skolegangen fortsetter slik opplæringsloven krever. Dette gjelder ikke ved innleggelser på noen få dager, men der det er snakk om en viss varighet.

Helse- og omsorgstjenester i løpet av skoletiden
Dersom eleven har behov for helse- og omsorgstjenester i løpet av skoletiden, så er det kommunens helse- og omsorgstjeneste, spesialisttjenesten eller skolehelsetjenesten sitt ansvar, alt etter hva som er mest hensiktsmessig i det enkelte tilfellet. Dersom det skal gis medisiner eller sprøyter, så gis det av skolen eller helsetjenesten avhengig av om dette dreier seg om medisiner som skal gis av helsepersonell eller ikke.

Rett til hjemmeundervisning og fjernundervisning
Opplæringsloven har ingen regler om innholdet i spesialundervisningen ut over at eleven skal ha et forsvarlig utbytte av opplæringen. Ved utformingen av tilbudet må det derfor utøves et konkret og individuelt skjønn. Også tilgjengelige ressurser spiller inn i utformingen av spesialundervisningen, forutsatt at undervisningen oppfyller det minstekravet som grunnskoleloven og opplæringsloven setter.

Hvis eleven er syk og derfor borte fra skolen over en lengre periode, kan kommunen / fylkeskommunen ha plikt til å gi eleven opplæring et annet sted enn på skolen, for eksempel i elevens hjem. Opplæringsloven har ikke en egen bestemmelse om hjemmeundervisning eller fjernundervisning, men lovens forarbeider slår fast at kommunen og fylkeskommunen kan være forpliktet til å gi eleven opplæring andre steder enn på skolen. Det må vurderes konkret om eleven har rett til slik spesialundervisning. PP-tjenesten må i samråd med kommunen, skolen, eleven og foreldre gjøre en sakkyndig vurdering av elevens behov for spesialundervisning og avgjøre om eleven har rett til og vil ha et læringsutbytte av hjemmeundervisning og/eller fjernundervisning. Det vil måtte avgjøres individuell vurdering av hver enkelt elev om slik spesialundervisning er hensiktsmessig og kan tilbys eleven. Dersom slik spesialundervisning tilbys eleven har eleven rett på samme antall timer med undervisning som de andre elevene, jf. opplæringsloven § 5-1 siste punktum, men dette må selvfølgelig tilpasses helsesituasjonen.

Hva som anses som langvarig sykdom må avgjøres etter en konkret og skjønnsmessig vurdering. Momenter i denne vurderingen er elevens tilstand og forventet fravær. Det avgjørende i vurderingen av om eleven har hatt en langvarig sykdom, er om elevens sykdom fører til at eleven mister såpass mye undervisning som fører til at hun eller han ikke får oppfylt sin rett til opplæring eller ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Under koronapandemien vil streaming (at lærer filmer undervisningen som kan vises på elevens PC uten at eleven befinner seg på skolen) være en form for spesialundervisning. Om eleven har rett til et slikt streaming-tilbud, vil måtte vurderes individuelt etter opplæringsloven kapittel 5 om rett til spesialundervisning. Man kan altså ikke kreve at undervisningen blir streamet, men det kan vurderes som en type spesialundervisning.

Rett til roboten AV1 som hjelpemiddel
Roboten AV1 er et hjelpemiddel man kan få utlånt fra Hjelpemiddelsentralen hos NAV. Den er utviklet spesielt for barn og unge med langtidssykdom. Roboten står i klasserommet og styres fra et nettbrett eller en smarttelefon slik at eleven, som ikke er fysisk til stede i klasserommet, likevel kan delta. Eleven kobler seg til AV1 via en app, og ser, hører og prater via AV1.

Det kan være lurt å kontakte læreren ved skolen for finne ut av om en AV1-robot kan være et aktuelt hjelpemiddel for eleven. Roboten kan lånes hos NAV Hjelpemiddelsentral, så man kan kontakte NAV i kommunen der eleven bor og få hjelp til å sende søknad om robot som hjelpemiddel. Det er NAV Hjelpemiddelsentral som avgjør søknaden.

Siden roboten AV1 står listet som et hjelpemiddel i hjelpemiddeldatabasen hos NAV Hjelpemiddelsentral, er det nærliggende å anse roboten som et hjelpemiddel til elever og ikke som spesialundervisning etter opplæringsloven.

Når har man rett til pensum på lydbok?
I dag er det kun sterkt svaksynte som har en lovfestet rett til å få pensum på lydbok. Men også studenter med ADHD, dysleksi eller andre lesevansker vil kunne dra nytte av pensum på lydbok. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) er et statlig bibliotek underlagt Kulturdepartementet. NLB låner ut pensum på lydbøker. Alle som har vansker med å lese trykket tekst på grunn av funksjonsnedsettelse eller sykdom, kan melde seg inn i NBL for å få tilgang til lånemateriale. Flere studiesteder tilbyr gratis applikasjoner (apper) der studentene kan lytte til pensum. Ta kontakt med ditt studiested for å høre om de tilbyr slike apper.

Karakterer og vurderinger
Kommunen kan frita eleven fra hele eller deler av grunnskoleopplæringen når hensynet til eleven tilsier det. Det skal alltid være tungtveiende årsaker til dette, og det kan skje bare dersom foreldrene samtykker. Fritak fra enkelte fag kan være en mulighet dersom man sliter med å komme igjennom skoleløpet. Man har likevel rett på vitnemål fra ungdomsskolen, men på videregående kan man miste denne retten.

For elever som har en IOP, så kan foreldrene bestemme om eleven skal vurderes med karakter eller ikke. Dersom man velger å ikke få karaktervurdering, så skal man likevel få en halvårsvurdering og annen underveisvurdering. Også disse elevene har rett på vitnemål. Dersom elevene/foreldrene ønsker det, så kan det skrives på vitnemålet at eleven har hatt IOP.

Tilrettelegging under prøver og eksamen
Man trenger ikke å ha vedtak om spesialundervisning for å ha rett på særskilt tilrettelegging på prøver og eksamen. Dersom man har behov for det, sendes en søknad til rektor. Man får da et vedtak, som eventuelt kan klages inn til statsforvalteren (tidligere fylkesmannen). Man kan ikke kreve så omfattende tilrettelegging at man ikke blir prøvd i kompetansemålene, og tilretteleggingen kan heller ikke gi eleven en urimelig fordel i forhold til de andre elevene.

Føring av fravær
Man kan kreve at inntil 10 dager dokumentert fravær som skyldes helsegrunner ikke føres på vitnemålet. Vanligvis gjelder dette fra fjerde sykedag, men dersom man er kronisk syk, så kan fraværet slettes fra første fraværsdag. Ut over dette skal alt fraværet føres på vitnemålet når man går på ungdomsskolen. Dersom fraværet dokumenteres, så kan man kreve at årsaken til fraværet blir ført opp på et vedlegg til vitnemålet. Føring av fravær er ikke et vedtak, og man kan derfor ikke klage på det.

Timefravær kan ikke slettes, bare hele dager. Timefravær på grunn av legebesøk og så videre skal føres opp, men samtaler med PPT telles ikke som fravær. Dersom skolen har så lite vurderingsgrunnlag på eleven at han/hun står i fare for å ikke få halvårsvurdering, karakter eller standpunktkarakter, plikter skolen å gi et skriftlig varsel om dette til eleven og foreldrene. Det samme gjelder hvis man står i fare for å få nedsatt i orden og atferd.

Skoleskyss
Elever med midlertidig skade eller sykdom og elever med funksjonshemming og som av den grunn har behov for skyss, har rett til gratis skoleskyss mellom hjem og skole, til og fra skolefritidsordning og skyss dersom de har behov for å komme seg hjem før skoledagen er over, jf. opplæringsloven § 7-3.

Elever som ikke kan reise alene, har rett til å ha med reisefølge. Hvis eleven har behov for det, har hun eller han også rett til tilsyn hvis eleven må vente på å bli hentet før eller etter skolen, jf. opplæringsloven § 7-4.

Det stilles ikke krav til en sakkyndig vurdering av PPT for å få innvilget skoleskyss, men man kan bli nødt til å dokumentere behovet ovenfor skolen. Retten til gratis skyss gjelder som hovedregel også ved skolebytte. Forutsetning er at skolebyttet skyldes at eleven får bedre tilrettelegging ved skolen eleven har byttet til eller når skolebyttet skyldes mobbing.

Det finnes en veileder og flere tolkningsuttalelser fra Utdanningsdirektoratet som sier noe om retten til skoleskyss.

Individuell plan

Alle som trenger langvarige og koordinerte tjenester fra kommunen, har rett på en individuell plan (IP). En IP skal inneholde en liste over nødvendige tjenester og alle med IP har også krav på tilbud om en koordinator som skal sikre god samordning av tjenestetilbudet. Det er helse- og sosialtjenesten i kommunen man skal henvende seg til for å få en IP.

Fakta: Noen begreper:

  • Individuell plan (IP) – utarbeides av kommunen for å samordne behov for langvarige og koordinerte tjenester.
  • Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) – en kommunal/fylkeskommunal rådgivende tjeneste som fungerer som sakkyndig instans i spørsmål om barn, ungdom og voksnes opplæringssituasjon.
  • Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) – er statens representant i fylket som skal sørge for at lovverket blir fulgt. Dersom kommunen ikke tilrettelegger slik de skal, kan man klage til statsforvalteren.
  • Individuell opplæringsplan (IOP) – dette er et arbeidsverktøy for lærerne slik at de ser hvordan de skal tilrettelegge for elever med vedtak om spesialundervisning.

Arkiv Nyheter

Arkiv Blogg


Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte LMF og vårt arbeid til å melde seg inn i vår forening. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!

Her kan du melde deg inn i LMF