Du er nå logget inn!

Min side login

www.lmfnorge.no

Om du er betalende medlem og har registrert din e-postadresse hos LMF kan du logge deg inn i innloggingsbildet under.

Ønsker du å registere eller endre din e-post, kan du klikke her.

Ved første gang innlogging eller ved glemt passord trykk på knappen passord.


Meny Min side

Høyere utdanning

Høyere utdanning 

Tekst: Miriam Ekelund
Foto: Pixabay

For personer med funksjonsnedsettelser er det enda viktigere enn for funksjonsfriske at man tar høyere utdanning dersom man ikke vil falle ut av arbeidslivet.

En undersøkelse utført av Proba samfunnsanalyse for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i 2018, viser at sjansen for å falle ut av arbeidslivet er høyere jo mindre utdanning man har:

  • Personer med funksjonsnedsettelser som har videregående utdanning har 2,3 ganger større sjanse for å være yrkesaktiv, mot 1,3 ganger i den øvrige befolkningen.

  • Personer med funksjonsnedsettelser som har høyere utdanning har 4,5 ganger større sjanse for å være yrkesaktiv, mot 2,3 ganger i den øvrige befolkningen.

Utdanning har altså dobbelt så stor innvirkning på situasjonen blant personer med funksjonsnedsettelser i forhold til funksjonsfriske. Undersøkelsen viser også at utdanningsløpet stopper ganske tidlig for mange med funksjonsnedsettelser. 44 % av disse har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, mot 27 % i den øvrige befolkningen.

– Hva tror dere er årsaken til at personer med funksjonsnedsettelser lettere greier å holde seg i jobb dersom de har høyere utdanning?

– Utdanning blir stadig viktigere for å komme i arbeid. Dette gjelder både i befolkningen generelt, og blant personer med funksjonsnedsettelse spesielt. Gjennomføring av høyere utdanning er en av de viktigste forutsetningene for at personer med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid. Det er vanskelig å vurdere hva som er de konkrete årsakene til dette, men vi vet at personer med funksjonsnedsettelse opplever diskriminering i både rekrutteringsprosesser og på arbeidsplassen, og at arbeidsgivere i liten grad har et aktivt forhold til å rekruttere personer med funksjonsnedsettelse, sier avdelingsdirektør Anna Bjørshol i Bufdir.

Tilpassede jobber viktig
Hun forteller at tilpassede jobber med redusert arbeidstid kan være nødvendig for å få folk ut i arbeid.

– For en del personer med funksjonsnedsettelse vil tilrettelegging av arbeidet være viktig for om de kan være i arbeid. Nesten halvparten av sysselsatte med nedsatt funksjonsevne arbeider deltid, og for mange er muligheten til redusert arbeidstid en viktig tilrettelegging, og dermed en forutsetning for både å kunne delt og holde seg i arbeid, mener hun.

Når man ser på statistikken fra Bufdir, så kan det være verdt å kjempe seg igjennom enda flere år på skolebenken, selv om man kanskje allerede har måttet bruke lengre tid og hatt behov for omfattende tilrettelegging. Den gode nyheten er at du har tilretteleggingsrettigheter, også når du tar høyere utdanning.

Opptak
Rettighetene starter allerede ved opptaket. Du kan søke om særskilt vurdering innen 1. mars. Dette kan være aktuelt dersom du ikke har høyt nok karaktersnitt til å komme inn, og du mener at dette skyldes din funksjonsnedsettelse. Da må du kunne dokumentere at du var på et høyere faglig nivå enn det karakterene dine viser. Du må kunne dokumentere at sykdommen/funksjonsnedsettelsen din er skyld i dårligere karakterer. Du har ikke krav på særskilt vurdering. Det er opp til lærestedet å ta hensyn til dette eller ikke.

Du kan også søke fritak fra kravet om generell studiekompetanse dersom du er under 25 år og kan dokumentere at varig sykdom/funksjonsnedsettelse gjør at du ikke greier å oppfylle kravet. Det er viktig at du har forsøkt å gjennomføre utdanningen.

Å søke tidlig opptak kan være aktuelt for deg som av forskjellige grunner ikke kan operere med så kort varsel som andre studenter. I år fikk man for eksempel tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak 20. juli, og studiene starter en knapp måned senere. Dersom du søker om tidlig opptak innen 1. mars, vil du få svar på søknaden allerede 20. mai. Det gir deg tre måneders frist på å eventuelt skaffe deg bolig, opprette kontakt med helsevesen, kommune, utdanningsinstitusjon, barnehage og så videre.

Tilrettelegging under studiet
Alle læresteder er pålagt å ha en egen kontaktperson, samt en egen handlingsplan der de viser hvordan de skal tilrettelegge for studenter med funksjonsnedsettelser. På nettsiden universell.no finner du oversikt over kontaktpersoner ved de ulike utdanningsinstitusjonene.

Alle studenter som er tatt opp til en studie med 60 studiepoeng eller mer, har krav på en individuell utdanningsplan (universitets- og høyskoleloven § 4-2). Dersom man får behov for det i løpet av året, kan man når som helst be om en samtale der man får tilpasset/revidert planen. Her kan man blant annet diskutere progresjon i studiet, permisjon eller særskilt tilrettelegging. Du har krav på tilrettelegging både av studiehverdagen og eksamen (likestillings- og diskrimineringsloven § 21). Tilrettelegging på eksamen kan dreie seg om alt fra ekstra tid til bruk av PC eller alternative eksamensformer. Man kan ikke kreve å få redusert faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Universell utforming, altså at studiestedet skal være fysisk tilgjengelig for alle, er et krav ved alle utdanningsinstitusjoner (likestillings- og diskrimineringsloven § 17). Ta kontakt med studiestedet så tidlig som mulig for å fortelle om dine behov.

Dersom du har krav på hjelpemidler hjemme eller på studiestedet, så er det kommunehelsetjenesten ved NAV Hjelpemiddelsentral som er ansvarlig for det.

Studentsamskipnadene plikter å sørge for at minst 20 % av studentboligene er tilrettelagt for funksjonshemmede. Kontakt dem så tidlig som mulig dersom du har spesielle behov.

Lånekassen
Lånekassen har særlig tre ordninger som kan muliggjøre høyere utdanning for deg med funksjonsnedsettelse. Når det gjelder lånekassen, er det viktig å være klar over at lån må tilbakebetales, mens stipend er noe du får uten krav om tilbakebetaling hvis du oppfyller de vilkårene du har forpliktet deg til å holde.

Dersom du på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke har mulighet til å jobbe ved siden av studiene, så kan du søke om et tilleggsstipend. Du kan da få 3 834 kroner per måned i tillegg til vanlig lån og stipend.

Studenter må vanligvis finne seg sommerjobb for å greie seg i den perioden de ikke får støtte fra Lånekassen. Personer med funksjonsnedsettelser kan ha rett på støtte om sommeren. Det betyr altså at de får 12 måneders støtte, istedenfor 10 måneder slik andre studenter får.

Tilleggsstipendet og støtten om sommeren er behovsprøvd mot inntekt, trygdeytelser og formue. Man må først søke om ordinært stipend og lån, deretter kan man søke om tilleggsytelser.

Dersom du blir syk i løpet av studieåret, kan du ha rett på sykestipend. Da blir lånet for perioden du har vært syk gjort om til stipend. Dette trer først i kraft når man har vært syk i mer enn 14 dager. Kronisk syke omfattes ofte ikke av ordningen fordi det er krav om at du må være frisk når semesteret starter. Dersom du bare er syk i perioder, slik mange fordøyelsessyke er, kan du søke om sykestipend for de sykeperiodene som er lengre enn 14 dager.

Dersom sykdom gjør at du bruker lenger tid på studier, kan Lånekassen gi stipend i inntil ett år utover normert studietid. Dersom du kan bevise at studiestedet ikke har tilrettelagt godt nok for din funksjonsnedsettelse, kan du få støtte lenger enn ett år også. Da må du søke i eget brev og legge ved dokumentasjon. Du vil da få utbetalt 11 229 kr hver måned som stipend. Stipendet er ikke behovsprøvd, men du kan ikke i tillegg motta trygd/pensjon som er ment å dekke livsoppholdet ditt.

Dersom du går til laanekassen.no og søker på «nedstatt funksjonsevne», så vil du finne utfyllende informasjon om de ulike ordningene.

Arbeidsmarkedstiltak gjennom NAV 
Avdelingsdirektør i NAV, Jan Erik Grundtjernlien, forteller at personer over 22 år med nedsatt arbeidsevne kan få støtte til å ta høyere utdanning.

– Dersom du er registrert som arbeidssøker hos NAV og trenger mer eller annen kompetanse for å kunne komme i arbeid, kan NAV i noen tilfeller gi støtte til høyere utdanning. Da gir de støtte for at du kan gjennomføre utdanning på universitet eller høyskole. Utdanningen må være godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), forteller han.

For å delta på høyere utdanning som tiltak i regi av NAV, må du ha fullført videregående skole, og ha fylt 22 år. NAV må også ha vurdert at arbeidsevnen din er nedsatt. 

– I vurderingen av om du kan få støtte til høyere utdanning, vil NAV også se på om utdanningen er nødvendig for at du skal komme i jobb, om utdanningen passer for deg, og om utdanningen kvalifiserer deg til arbeid i bransjer med ledige jobber, forteller avdelingsdirektøren.

Du kan få støtte til høyere utdanning som varer i maksimalt tre år. Dersom du trenger lengre tid til å gjennomføre utdanningen på grunn av sterke sosiale eller helsemessige problemer, kan du unntaksvis få forlenget tiltaksgjennomføringen med inntil ett år.

– Dersom du får innvilget høyere utdanning som arbeidsmarkedstiltak kan du søke om tilskudd til skolepenger, semesteravgift, eksamensgebyr og læremidler, opplyser Grundtjernlien.

Arkiv Nyheter

Arkiv Blogg


Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte LMF og vårt arbeid til å melde seg inn i vår forening. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!

Her kan du melde deg inn i LMF