Du er nå logget inn!

Min side login

www.lmfnorge.no

Om du er betalende medlem og har registrert din e-postadresse hos LMF kan du logge deg inn i innloggingsbildet under.

Ønsker du å registere eller endre din e-post, kan du klikke her.

Ved første gang innlogging eller ved glemt passord trykk på knappen passord.


Meny Min side

Videregående skole

Mye likt på videregående skole

Tekst: Miriam Ekelund
Foto: Pixabay

Fraværsgrensen på videregående skole har fått mye oppmerksomhet. Dersom du som kronisk syk dokumenterer fraværet, burde det i utgangspunktet gå bra.

Den største forskjellen mellom grunnskolen og videregående skole, er at du har plikt til å fullføre grunnskolen, mens videregående skole er en rettighet og ikke en plikt.

– På grunnskolen greier man å fullføre uansett, mens flere med funksjonsnedsettelser faller fra i videregående skole, forteller rådgiver Eivind Digranes i Unge funksjonshemmede.

2 år ekstra
Man har rett til å bruke opptil fem år på å ta videregående skole, noe som gjør at man kan skyve på fag for å greie å få kabalen til å gå opp innenfor den kapasiteten man har. Man kan også få fritak fra fag.

– Det vil være en bjørnetjeneste for mange. Det bør være siste utvei, men jeg har dessverre inntrykk av at det brukes istedenfor tilrettelegging. Dersom man ikke får studiekompetanse, kan det få store konsekvenser, mener Digranes.

Han anbefaler at man heller benytter de to årene ekstra slik at man får lenger opplæringstid.

Må ikke oppgi sykdom
Når det gjelder fraværsregler, så er dette ganske likt som grunnskolen for de med kronisk sykdom. Ifølge Utdanningsdirektoratets hjemmeside, så kan man også her kreve at inntil 10 skoledager dokumentert fravær ikke skal føres på vitnemålet. For elever flest, så kan fravær strykes fra dag tre, mens kronisk syke eller elever med funksjonshemming kan kreve sletting fra første dag. Fravær må dokumenteres av sakkyndig, det vil si lege, fysioterapeut, psykolog eller lignende. Akkurat som på ungdomsskolen, så kan eleven kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet.

Kronisk syke kan dokumentere sykdommen og deretter skrive egenmelding hver gang de er syke. Det er rektor som avgjør om dokumentasjonen er tilstrekkelig eller ikke. I tolkningsskrivet «Fraværsgrense Udir-3-2016», som ble utgitt av Utdanningsdirektoratet etter at den nye fraværsgrensen ble innført 1. august 2016, kan man lese at skolen ikke har krav på informasjon om hvilken sykdom man har: «Det holder at dokumentasjonen bekrefter at fraværet skyldes helsegrunner. Eleven kan også velge å unnta/sladde deler av legeerklæring dersom den inneholder overskuddsinformasjon.»

Må sende varsel
Skulkerne er i utgangspunktet de som har mest grunn til å frykte de nye fraværsreglene på videregående skole. Dersom man har mer enn 10 prosent udokumentert fravær, vil man ikke få karakter i faget. Tiprosentsgrensen er ikke noe problem dersom fraværet er dokumentert. Det er imidlertid viktig å være klar over at selv om man har dokumentert fravær, så kan man ende opp med å ikke få karakter dersom man er mye borte fra skolen og/eller ikke har møtt på prøver og levert obligatoriske oppgaver. Læreren må nemlig ha et vurderingsgrunnlag for å kunne gi karakter. Dersom man har for høyt udokumentert fravær eller læreren har for dårlig vurderingsgrunnlag, så må skolen umiddelbart gi et varsel til eleven og foreldrene dersom man er under 18 år, og bare til eleven dersom man er over 18 år. Det skal varsles for hvert fag. Dersom skolen ikke varsler, har eleven krav på å få karakter. Dersom skolen ikke kan gi standpunktkarakter, så har man rett til å klage på dette (10 dagers klagefrist). Man kan ikke klage på manglende halvårsvurdering med karakter.

Digranes mener at de nye fraværsreglene kan ramme enkelte kronisk syke, selv om de i utgangspunktet ikke skal gjøre det.

– Særlig de med diffuse tilstander og de som ikke har fått diagnose ennå vil kunne slite med å få godkjenning av fravær. For eksempel opplever mange med ME å ikke bli trodd i helsevesenet. Flere sliter også med å få dokumentert psykiske utfordringer. Funksjonshemmede og kronisk syke elever får ofte dårlig tilrettelegging, møtes med lave forventninger, opplever sosial utestenging, og mobbing. Dette kan være faktorer som fører til at de får fravær i skolen. I slike tilfeller er det ikke helsetilstanden direkte som er grunn til fraværet, men indirekte ved at man ikke er inkludert på skolen. I slike tilfeller er det lite fleksibilitet, forteller han.

Tilrettelegging
Det er fylkeskommunen som har ansvar for videregående opplæring. Dersom man trenger spesiell tilrettelegging, så er prosedyren ganske lik som på grunnskolen. Fylkeskommunens PPT er sakkyndig instans som kommer med en sakkyndig vurdering. Også her skal skolen utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP), og vedtaket kan påklages til Fylkesmannen.

Den sakkyndige vurderingen fra grunnskolen kan legges til grunn for et midlertidig vedtak om spesialundervisning, men vedtaket gjelder bare inntil eleven er utredet av PPT i videregående opplæring. Det skal altså alltid gjøres en ny vurdering når man begynner på videregående skole.

Man har rett på tilrettelegging på eksamen, akkurat som i grunnskolen.

Progresjon
Hva så hvis man ikke får bestått i alle fag? Kan man gå videre til neste trinn? Utdanningsdirektoratet opplyser at i utgangspunktet må man ha bestått (karakteren 2 eller bedre) for å få begynne på neste opplæringsår. Det kan imidlertid gjøres unntak fra dette, og fylkeskommunen vil da foreta en helhetlig vurdering av om det er forsvarlig å flytte eleven opp til neste nivå. Eleven må fortsatt bestå faget for å få vitnemål. Dette betyr i praksis at man enten må ta opp igjen faget parallelt med de andre fagene, bruke lenger tid på å fullføre videregående skole eller ta faget som privatist.

Arkiv Nyheter

Arkiv Blogg


Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte LMF og vårt arbeid til å melde seg inn i vår forening. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!

Her kan du melde deg inn i LMF