Du er nå logget inn!

Min side login

www.lmfnorge.no

Om du er betalende medlem og har registrert din e-postadresse hos LMF kan du logge deg inn i innloggingsbildet under.

Ønsker du å registere eller endre din e-post, kan du klikke her.

Ved første gang innlogging eller ved glemt passord trykk på knappen passord.


Meny Min side

Nyhetsarkiv

REFIT-studien

Er irritabel tarm syndrom (IBS) forårsaket av en forstyrrelse i bakteriesammensetningen i tarmen?

Publisert: 01.05.2015
REFIT-studien

Tekst: Peter Holger Johnsen og Frank Hilpüsch

REFIT-studien bygger på en antakelse om at irritabel tarm syndrom (IBS) henger sammen med en forstyrrelse i bakteriesammensetningen i tarmen. Man vet at tykktarmfloraen kan gjenopprettes av donor avføring, og håper en slik behandling kan lindre plagene til pasienter med irritabel tarm. Omtrent 10-20% av befolkningen har IBS. Pasientgruppen krever store ressurser fra helsevesenet og har økt sykefravær. I studien testes ut en enkel og rimelig behandling for IBS, som heter fekal mikrobiotisk transplantasjon (FMT).

FMT fekal mikrobiotisk transplantasjon
FMT vil si å overføre avføring fra en frisk donor til tarmsystemet hos en annen person. Fecestransplantasjon kan anvendes både som en klysterbehandling eller gjennom slangen som brukes for å undersøke tykktarm, tynntarm og magesekk. Man har nå startet en randomisert kontrollert studie som kan danne grunnlaget for et nytt behandlingstilbud med FMT for IBS pasientene.

Tre subtyper av IBS

IBS er en symptombasert diagnose i henhold til Roma 3 kriteriene og regnes som en kronisk lidelse. IBS kjennetegnes av tilbakevendende magesmerter eller ubehag assosiert med varierende grad av oppblåsthet, endring i avføringsmønster samt bedring etter avføring. I tillegg blir mange verre i etterkant av matinntak. Det finnes tre subtyper av IBS: obstipert (IBS-C), diare (IBS-D) og blandet type (IBS-M). Konsistensen på avføringen er avgjørende for inndelingen.

Forstyrrelser i tarmfloraen
Det er påvist forstyrrelser i den mikrobielle tarmfloraen ved IBS. Slike forstyrrelser kalles dysbioser. Gjennomgått gastroenteritt øker sjansen for å få IBS. Det kan skyldes at infeksjon gir en varig forstyrrelse i tarmens bakteriesammensetting, men det finnes også andre forklaringsmodeller. Dysbiose finner man også hos IBS pasienter som ikke fikk sykdommen i forbindelse med en gastroenteritt.Men man kan ikke stille selve diagnosen IBS ut i fra analyser av bakteriesammensetningen i tarmen siden det ikke finnes noen definisjon på hva som er en ”normal” tykktarmsflora. Ikke absolutt alle med IBS ser ut til å ha en slik forstyrrelse og man finner også unormal bakteriesammensetting hos helt friske. Dessuten ser man en betydelig forskjell i bakteriesammensetningen mellom de ulike subtypene IBS. Men dette kan være en forklaring på hvorfor noen IBS pasienter har diare mens andre er plaget med forstoppelse. Man vet ikke nok om hvilken rolle bakteriene spiller i menneskets fysiologi for å kunne si noe sikkert om betydningen av å påvise en dysbiose ved IBS. Men det er stadig mer fokus på betydning av tarmens mikrobielle flora og for tiden pågår det mye forskning verden over på dette feltet.

Bakterier – flere teorier
Det er flere teorier om hvordan for mye eller for lite av enkelte bakterier kan gi opphav til plagene forbundet med IBS. Begrepet FODMAP begynner å bli vel kjent. Dette er en type tungt fordøyelige karbohydrater som passerer tynntarmen og fordøyes av bakterier i tykktarmen. Ved IBS er det en tendens til å ha færre av bakteriene Lactobacillus og Bifdobacterium. Dette er bakterier som lager lite gass under fordøyelsen av FODMAP og i tillegg er disse bakteriene med på å hemme vekst av bakterier som produserer mye gass i samme prosessen. Mangel på disse bakterietypene  kan være med på å forklare luftplagene mange opplever ved IBS. Det er også påvist en tendens til å ha overvekt av bakterier som i dyreforsøk har vist seg å gjøre tarmen mer sensitiv, og kan være en mulig årsak til magesmertene. Studier har også vist en sammenheng mellom bakteriefordeling og hvor lang tid maten bruker på å passere fordøyelsessystemet, noe som kan forklare hvorfor enkelte har avføring svært mange ganger i løpet av en dag.

Flere ble frisk av FMT enn av antibiotika
Fekal mikrobiotisk transplantasjon har vært en vellykket behandlingsform for infeksjon med bakterien Clostridium Difficile (CDI) siden 1958. En nederlandsk studie fra 2013 sammenlignet FMT og bredspektret antibiotika i behandling av kronisk- tilbakevendende infeksjon med Clostridium difficile.

Studien ble stoppet på grunn av at det var så mange flere som ble frisk i gruppen som fikk FMT sammenlignet med gruppen som fikk antibiotika. Dermed ble det uetisk å fortsette og studien ble avsluttet halvveis. FMT har altså vist seg svært effektiv i behandlingen av overvekst med en skadelig bakterie. CDI er en alvorlig infeksjon i tarmen som ikke må blandes sammen med IBS. FMT har per dags dato kun indikasjon ved tilbakevendende CDI som ikke lar seg behandle med antibiotika. Gjennom studiene på CDI har man også vist at donorbakteriene overlever og blir en del av den nye tarmfloraen. Vi håper derfor at en behandling gir varig bedring ved IBS.

Ingen randomiserte studier på IBS/ FMT
Det finnes per dags dato ingen kontrollerte randomiserte studier for behandling av IBS med FMT. I en studie fra 1989 ble det behandlet 55 pasienter, der man blandet sammen CDI, IBS og inflammatorisk tarmsykdom. Studien viste lovende resultater, men var av en alt for lav kvalitet til å kunne trekke noen konklusjoner. Det var denne studien som gav inspirasjon for å starte arbeidet med REFIT studien.

FMT utført siden 1958
Vi i forskerteamet ble svært overrasket når vi leste gjennom litteraturen på IBS og behandling med FMT. FMT er utført siden 1958 og det er ikke registrert noen alvorlige hendelser i forbindelse med behandlingen. Likevel er det mange ubesvarte spørsmål knyttet til denne behandlingsformen.

I store internasjonale tidsskrifter etterlyser man samtidig studier der man prøver ut FMT på andre sykdomsformer enn CDI, og IBS er en av de sykdommene som da ofte nevnes. Det er også etterspurt studier på mer alvorlig tarmsykdom som inflammatorisk tarmsykdom. Denne sykdomsgruppen er overrepresentert med IBS plager. Det pågår nå studier og det er svært spennende å se hva resultatene blir.

Rekruttering av pasienter
I vår studie vil vi rekruttere 60-90 pasienter. Alle blir screenet for annen sykdom med avføringsprøver og blodprøver samt undersøkelse og samtale med lege og sykepleier. Selve behandlingen skjer ved UNN Harstad der deltakerne enten får donoravføring eller placeboavføring overført til tykktarmen gjennom instrumentkanalen i et coloskop. Man vil samtidig undersøke tykktarmen for å utelukke annen tarmsykdom. Pasientene blir fulgt opp med spørreskjema og avføringsprøver i 12 måneder.

Donorene er sykdomsfri og normalvektig.
Donorene blir nøye screenet etter anbefalte retningslinjer. Siden vi ikke vet hvilke sykdommer som kan ha en sammenheng med tarmfloraen er våre donorer helt sykdomsfri. Studier har blant annet vist at slanke mus blir overvektig dersom de får FMT fra overvektig donor og visa versa. Lignende funn er det også gjort når det gjelder blodsukker. Så tillegg til å være sykdomsfri er være donorer også normalvektig og lever en svært sund livsstil.

Forenklet FMT – behandling.
Ved et positivt resultat kan FMT-behandlingen forenkles. I en studie fra England behandlet 7 pasienter med CDI seg gjennom bruk av hjemmeklyster og anvendte der donorfeces fra nær slektning.  Samtlige ble friske! I så måte ser vi for oss at denne prosedyren kan gjøres i allmennpraksis og trenger ikke nødvendigvis å bli en oppgave for spesialisthelsetjenesten.

Forskerteamet søker pasienter fra Troms
Vi ønsker fortsatt at pasienter som vil være med på studien, og har IBS med predominant diare ( løs mage), tar kontakt snarlig. I utgangspunktet er det kun pasienter fra legekontor tilknyttet Sør-Troms samt enkelte i Midt-Troms og Tromsø som kan være med. For svært motiverte deltakere kan vi gjøre unntak.

Dersom du er interessert, ta kontakt på irritabeltarm@outlook.com. Om det skulle være noen spørsmål kan man bruke samme epostadresse.

Om forfatterne :
Peter Holger Johnsen, LIS lege medisinsk avdeling UNN Harstad.

Frank Hilpüsch,  stipendiat i REFIT studien, Spesialist i allmennmedisin, allmennlege ved Sjøkanten legesenter.

 

 

 

 

 

 

 

 

Arkiv Nyheter

Arkiv Blogg