Du er nå logget inn!

Min side login

www.lmfnorge.no

Om du er betalende medlem og har registrert din e-postadresse hos LMF kan du logge deg inn i innloggingsbildet under.

Ønsker du å registere eller endre din e-post, kan du klikke her.

Ved første gang innlogging eller ved glemt passord trykk på knappen passord.


Meny Min side

Nyhetsartikkel

Brokk og stomi

Brokk og stomi

Hva er egentlig et brokk, og hvorfor er stomiopererte mer utsatt for dette?

Publisert: 28.10.2020

Foto: Pixabay

Tekst: Marte Gylland Hegstad
Kilde: Randi Johanne Melum, stomisykepleier, ved St. Olavs hospital

Artikkelforfatter påpeker at infoen i lenkene er LMFs egne tips.

Temaet stomipasienter og stomiutstyr har vært i vinden i det siste etter HELFO i januar 2020 innførte antallsbegrensning på noe av forbruksmateriellet for stomi-brukere. Heldigvis snudde HELFO og fjerner noen av begrensningene fra 1.november.

Dog; enten det gjelder stomiutstyr eller andre tema, så er det ikke alltid ikke bare-bare å ha stomi. For eksempel kan mange stomiopererte oppleve å plages med brokk.

Men, hva er så et brokk?
Et brokk skyldes en svakhet i bukhinnen hvor tarm og innvoller presses utover grunnet intra-abdominalt trykk. Dette fører til en bul på magen - og det er altså dette som kalles et brokk.

Økt risiko for brokk hos stomiopererte
Når man konstruerer en stomi, trekker man tarmen ut gjennom en kanal av flere lag i magen. Tarmen vrenges slik man vrenger sokker, og så syr man den fast til huden i magen og danner en stomiåpning.
Ved at tynn- eller tykktarm penetrerer muskler, bukhinne, fett, underhud og ytterhud vil man automatisk få en svekkelse av bukhinnen.

Det er svært viktig at kanalen stomien går ut gjennom ikke lages for vid, da dette vil øke faren for brokk ved at det er bedre plass for tarmer og innvoller til å presses ut. Dette krever kirurgisk presisjon.

Forekomst av stomibrokk spriker veldig avhengig av hvilke studier man ser på.
Hos ileostomipasienter er det mellom 1,8 og 28,3 prosent som får brokk. Hos kolostomipasienter rangerer tallet mellom 4,0 og 48,1 prosent, mens urostomipasienter ligger på 4,5 til 9,0 prosent.

Ulike typer stomibrokk
- Subkutan – tarmen buler ut ved siden av stomien
- Intestinal – tarmen buler ut under muskellaget
- Peristomal - tarmen vrenger seg i seg selv
- Intrastomal - en veldig hevelse på en side av stomien slik at stomien vil tippes kraftig nedover på motsatt side

Symptomer på brokk
- Hevelse bak og/eller ved siden av stomien
- Økt dimensjon på stomien
- Flatere stomi
- Lekkasjer på stomien
- Hudproblemer på grunn av strekt og tynn hud
- Kosmetiske endringer og asymmetri
- Trykk/press, tyngdefornemmelse i stomiområdet
- Fordøyelsesplager - tilstopping som fører til mageknip, trøblete mage og generelt   ubehag
- Smerter
- Strangulasjon - dårlig blodsirkulasjon: tarmene blir så avklemt at      blodsirkulasjonen påvirkes og man kan få en mer alvorlig tilstand, sterke smerter  og dårlig allmenntilstand

Pasienter som får brokk kan oppleve at det blir utfordrende å bruke samme stomiutstyr som før.
 

Faktorer som påvirker utvikling av brokk
Leger og kirurger har ulike teorier om hvilke faktorer som påvirker utviklingen av brokk. De fleste kirurger mener det er essensielt å være forsiktig med for eksempel tunge løft, mens andre mener det ikke spiller så stor rolle. Stomisykepleierne understreker at de fokuserer på føre-var-prinsippet: å ta det forsiktig med løftinga de første tre månedene. De poengterer også at det er viktig at pasienten selv ikke føler de er skyld i evt oppstått brokk - da årsakene til brokk er omstridte.

Dette er faktorene som antatt spiller en rolle i utviklingen av brokk:
- Alder
. Dårlig ernæring
- Steroider
- Infeksjoner i forbindelse med operasjon
- Diabetes
- Røyking
- Tidligere brokk
- Økt trykk i buken, andre tilstander, kraftig hoste/nysing, brekninger/oppkast,
- Svak bukmuskulatur
- Størrelsen på stomiåpningen
- Plassering av stomien - kirurger og stomisykepleiere er nøye på at de ønsker å se magen før operasjonen, fordi stomien skal være plassert innenfor rectusmuskelen som ligger langs midtre del av magen. Denne muskelen vil gi stomien støtte.
- Akutt operasjon


Er brokk farlig?
Med mindre brokket strammer så mye at tarmen blir klemt, er ikke brokk farlig. Kjennetegnet på et ufarlig brokk er at det faller ned i magen igjen dersom du ligger på ryggen. Dette kalles et reponibelt brokk.

Et ikke-reponibelt brokk kjennetegnes derimot av det motsatte; brokket vil ikke falle ned i magen om du ligger på ryggen. Vær obs dersom du opplever dette. Det kan føre til strangulasjon, altså at tarmen blir så klemt at fordøyelsen stopper opp, blodtilførselen til tarmen stoppes og man kan oppleve tarmslyng. Jo mindre hullet brokken presses ut gjennom er, kan en være mer utsatt for å utvikle strangulasjon. Man vil oppleve kvalme, oppkast og sterke smerter som ikke går over. Dersom dette skulle skje, skal man oppsøke lege raskt, fordi

Kirurgisk behandling
Har man først fått et brokk, er det kommet for å bli. Hvis det først forandrer seg, blir det alltid større. Da halvparten av brokkopererte får tilbakefall unngår altså kirurgene å operere - med mindre det oppstår akutte tilstander som strangulasjon, ved betydelig estetiske plager, store smerter og fordøyelsesproblematikk eller plagsomme stomilekkasjer.

Det finnes mange ulike kirurgiske metoder for å reparere et brokk. Her kan du se video av en såkalt lapraskopisk sandwhich, som er den mest brukte metoden ved St Olavs Hospital. Denne operasjonen utføres lapraskopisk ved kikhull hvor buken blåses opp slik at kirurgen får plass til både å se og jobbe. 


Klikk her for å se video av en lapraskopisk sandwhich-operasjon. 

Uavhengig av kirurgisk metode vil det alltid legges inn en forsterkning i bukhinnen. Tidligere benyttet kirurgene biologisk materiale fra svin til dette, men siden det hadde en tendens til å løse seg opp er kirurgene nå gått over til å bruke kunstige nett.

Ved å operere inn et fremmedlegeme i kroppen har man økt risiko for infeksjon, samt at det er fare for at tarmen perforeres når man skal «kle om» tarmen. Den økte risikoen for slike komplikasjoner er årsaken til at kirurgene ikke legger inn forebyggende nett i bukhulen hos pasienter som må gjennomgå bukoperasjoner.

Konservativ behandling
Det anbefales å gå for en konservativ behandling av brokket  hos de aller fleste pasienter. Slik behandling kan være å få tilgang til og opplæring i bruk av tilpasset stomiutstyr, god hudpleie, unngå tungtfordøyelig mat, innta rikelig med drikke, bruke Lactulose eller Duphalac som sørger for å holde avføringen myk, og bruk av brokk- eller støttebelte (kun dersom brokken er reponibel).

Forebygging
Pasienter som har gjennomgått bukoperasjon kan forebygge brokk ved å trene opp og styrke bukmusklene. Det er viktig at man starter opp forsiktig når man er nyoperert.

Her kan du se stomisykepleier Wenche Backstrøms video «Forebygging av brokk i stomiområdet» som gir praktisk veiledning i treningsøvelser for å forebygge brokk. 

Bruk av støtte- eller brokkbelte anbefales - da særlig ved fysisk aktivitet. Forskjellen på disse to beltene er at brokkbeltet er strammere og består av noe stivere materiale enn et støttebelte.

Stomioperte kan bestille brokkbelter hos apotek eller bandasjist under reseptkoden 5050901 - Belter til kompresjon. Stomiopererte kan få resept på brokkbelte ved påvist brokk. Pasienter kan ellers få resept på kompresjonsbelte, uavhengig av om man har brokk eller ikke; nettopp for å kunne forebygge.

Ved å følge gode råd, kan pasienten selv redusere risikoen for brokkutvikling med hele 50%.

Lære mer om stomi?
Les mer på Norilco (Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft), sine sider, her

Lære mer om brokk?
Besøk det Store Medisinske Leksikon her.
 

Nyheter

  • Verdens Toalettdag 2020

    Forsidefoto: Pixabay 1 av 5 blir hjemme fra jobb på grunn av jobbtoalettene For personer med a

    Les mer
  • Julekort fra LMF

    Foto: LMF/Pixabay   Nå kan du støtte Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer med valgfrit

    Les mer
  • LMF inviterer til digitalt medlemstreff 9. desember!

    Foto: Pixabay Bli med på Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) sin digitale medlemstreff

    Les mer
Se alle nyheter

Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte LMF og vårt arbeid til å melde seg inn i vår forening. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!

Her kan du melde deg inn i LMF