Du er nå logget inn!

Min side login

www.lmfnorge.no

Om du er betalende medlem og har registrert din e-postadresse hos LMF kan du logge deg inn i innloggingsbildet under.

Ønsker du å registere eller endre din e-post, kan du klikke her.

Ved første gang innlogging eller ved glemt passord trykk på knappen passord.


Meny Min side

Nyhetsartikkel

Coop forbyr omstridte tilsetningsstoffer i alle egne, nye matvarer

Coop forbyr omstridte tilsetningsstoffer i alle egne, nye matvarer

Innspill fra Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer får ringvirkninger i hele Norden

Publisert: 18.05.2021

Tekst: Marte Gylland Hegstad
Foto: Pixabay

Coop fjerner omstridte tilsetningsstoffer i egne, nye matvarer. Det er gode nyheter for alle magesyke, synes Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF).

I dag er det verdens IBD-dag 2021 (Dagen for oss med inflammatorisk tarmsykdom som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt), og LMF gleder seg over å kunne vise fram at vårt organisasjonspolitiske arbeid gir resultater. 

Høsten 2020 skrev LMF en artikkel om flere dyrestudier som antyder at en rekke tilsetningsstoffer kan være skadelig for mennesker. Disse tilsetningsstoffene er karragenan (E407), (natrium)karboksymetylcellulose (E466, E467) og polysorbat 80 (E433) og kan skape inflammatoriske prosesser i flere av kroppens organer ved at de endrer tarmfloraen.

Du kan lese mer om bakgrunnen for denne saken lenger ned i artikkelen.

De omtalte stoffene finnes i vanlige dagligvarer som brød- og bakevarer, tortillalefser, meieriprodukter, iskrem, kjøttpålegg, bacon, kokosmelk og sauser.

Det europeiske mattrygghetsorganet EFSA ønsker mer forskning
Tradisjonelt sett har ikke det europeiske mattrygghetsorganet EFSA studert effekten på tarmfloraen når de godkjenner et tilsetningsstoff. Likevel har de nå kommet med en "call out" (oppfordring) hvor de ber de europeiske medlemslandene om å forske mer på de omtalte tilsetningsstoffene. Dette kan tyde på at mattrygghetsorganet anser stoffene som potensielt problematiske.

Humanstudier i USA i gang
I slutten av mars 2021 fant forskere liknende effekt på menneskelig mikrobiota, og nå jobbes det videre med kliniske studier på mennesker. Den første delrapporten er allerede lansert.

Mattilsynet forblir passiv
I Norge sitter det norske Mattilsynet passiv i påvente av eventuelle nye rapporter fra EFSA. Mens de regulatoriske instansene somler, bør ikke risikoen hvile på skuldrene til forbrukerne. Derfor har LMF engasjert seg i saken. I tillegg til å fronte et opprop har vi vært i dialog med en rekke norske matprodusenter.

Les mer om hva Coop og de andre produsentene mener om saken!

Gladmelding fra Coop
LMF har de siste månedene vært i kontakt med en rekke matprodusenter her i Norge for å høre hvordan de stiller seg til bruken av de omtalte tilsetningsstoffene.

Etter at LMF sammen med ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker initierte et møte med Coop, har matvaregiganten nå bestemt seg for å innføre nye retningslinjer. Dette medfører at nye produkter som skal settes på markedet av Coops egne merkevarer, ikke skal inneholde noen av de omtalte stoffene (E407, E466, E467, E433) - samt også sukralose og sakkarin.

– Det kommer på markedet rundt 600 nyheter og endringer av egne merkevarer fra Coop i året - med unntak av en liten nedgang under Covid19-epidemien -så det er store matmengder det er snakk om.

Dette opplyser direktør for egne merkevarer i Coop, Dorthe Gill Brudvik, som videre forteller at denne endringen får store ringvirkninger:

– Vi har allerede vært i dialog med vår søsterorganisasjon Coop Trading i Danmark på importerte varer. De har innkjøpsansvaret for tørrvarer både i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Coop trading har signalisert at på flesteparten av produktene ikke vil by på større problemer, men vi ser at produksjonsprosessen på noen av underleverandørene våre på bakevarer har en noe lengre vei å gå.  Noen av tilsetningsstoffene inngår i blandinger som brukes til produksjon i hele Europa og til andre leverandører enn Coop. Det vil si at en endring vil få store ringvirkninger, så vi innser at på bakevare vil denne omstillingen ta noe lengre tid enn ønsket.

Dette var en enkel beslutning å ta, understreker Gill Brudvik. Hun forteller at Coop i tillegg har startet den møysommelige prosessen med å se på hvordan man kan redusere bruken av de omtalte stoffene også i etablerte produkter.

Avhengig av innspill
Videre sier Brudvik at Coop setter pris på at LMF kontaktet henne.  

– Vi er avhengige av dialog med organisasjoner som setter ulike forbrukergruppers behov på agendaen. Helsedirektoratets Nye Nordiske næringsstoffanbefalinger 2022 (NNR22) setter søkelys på nettopp ultraprosessert mat. Slike endringer tar tid, og jo tidligere vi som produsent fanger opp hva som rører seg, jo bedre tid har vi på å implementere endringene.

Stor seier for Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer
LMF har det siste året frontet et opprop mot tilsetningsstoffer, og Generalsekretær Mads Johansson er glad for at Coop tar folkehelse på alvor:

– Dette er en stor seier for Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer og alle som har signert oppropet vårt om tilsetningsstoffer.  Vi er glade for at Coop har tatt oppropet og vår bekymring på alvor. Det viser at det er mulig å skape endring uten politiske vedtak. Forhåpentligvis vil dette sende et signal til flere, norske matvareprodusenter og samtidig sende signaler oppover i de regulatoriske instansene.

Kolonihagen har jobbet i årevis med økologisk, tilsetningsfri mat – nå er også REMA 1000 på laget!
Kolonihagens visjon er å gi folk bedre mat, fordi bedre mat gir bedre mennesker. Kolonihagen fokuserer både på smak, bærekraft, etikk og økologi. I 2016 gikk REMA 1000 inn på eiersiden i Kolonihagen og åpnet for at Kolonihagen kunne distribuere sine varer til over 600 butikker over hele Norge.  

– Vi har alltid kjørt et føre-var-prinsipp på generell basis, og vi ønsker å redusere bruken av e-stoffer totalt sett.

Det sier eier og grunder Jon-Frede Engdahl i Kolonihagen til LMF.

I motsetning til flere andre produsenter LMF har vært i kontakt med, beskrevet senere, mener Engdahl at det halvparten av e-stoffene kan du fjerne bare ved å stille spørsmål ved dem. Ved å spørre seg om man virkelig trenger å bruke stoffene, kan man ofte lett luke ut noen av de.

– Det er mulig å fjerne tilsetningsstoffer, men da må du addere kunnskap, understreker han.

Som eksempel trekker Engdahl fram Sørlandskjøtt. De har jobbet med å utvikle en tilsetningsfri, økologisk skinke for Kolonihagen/Rema som selges eksklusivt hos REMA 1000-butikker over hele landet.

– Sørlandskjøtt gikk fra å være skeptisk til å bli en forkjemper for dette. Straks de fikk mer kunnskap og (økologisk) kjøtt på beina, statuerer de nå et strålende eksempel på at «dette går an!»

Engdahl har også jobbet med å utvikle mindre forpakninger av matvarer, noe som vil kunne ha en prispsykologisk effekt på kundene og dermed bidra til at flere velger økologisk mat.

Med denne filosofien i ryggsekken, jobber nå Kolonihagen sammen med REMA 1000 for å se på hvordan man kan redusere bruken av tilsetningsstoffer i matvarer. Blant annet utarbeider de p.t sammen et «tilsetningsstoff»-trafikklys hvor e-stoffene skal klassifiseres i grønn, gul eller rød gruppe alt etter graden av trygghet. Engdahl understreker viktigheten av å skaffe seg troverdig kunnskap på området.

Kaia Andresen som er leder for samfunnsansvar og bærekraft i Rema, forklarer at dette arbeidet er en del av dagligvarekjedens arbeid med å gi kunden en sunnere og mer bærekraftig hverdag.

– Vårt mål er å gjøre det enklere å ta gode valg til alltid lave priser. Sunn og ren mat er noe kundene blir stadig mer opptatt av og reduksjon av unødvendige tilsetningsstoffer er en naturlig del av dette.
 

Nortura – mange faktorer å ta hensyn til, men nå er leverposteien fri for karraganan!
Direktør for Trygg Mat og samfunnsansvar i Nortura, Hanne Steen - understreker at bedriften følger myndighetenes anbefalinger når det gjelder bruk av tilsetningsstoffer.

Nortura favner norske aktører som både Gilde, Prior og Fjordland, og opplyser til LMF at de er kjent med at det kan være enkelte forbrukere som reagerer negativt på noen tilsetningsstoffer. Derfor prøver Nortura i størst mulig grad å unngå å bruke stoffer som forbrukerne reagerer på.

– Det er ikke enkelt å finne stoffer som kan erstatte disse, uten at det går utover smak, mattrygghet, konsistens og/eller holdbarhet, erkjenner Steen.

Som et eksempel på dette har Nortura siden sommeren 2020 jobbet med å fjerne karraganan fra leverposteien sin - et prosjekt de når har kommet i mål med. Det må mange runder til med prøving og feiling til før man finner et tilfredsstillende substitutt for karraganan. 

Steen legger også til at Nortura er bundet av mange faktorer; som blant annet spørsmål om mattrygghet, holdbarhet, bærekraft, dyrevelferd, nøkkelhull-merking og Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold (beskrevet i faktaboks).  

– Vi følger med på forskningen som gjøres på dette feltet og følger som nevnt til enhver tid det gjeldende regelverk. Vi anbefaler forbrukerne å lese innholdsfortegnelsen på produkter, og finne frem til produkter de ikke reagerer på, avslutter Steen.

TINE følger regelverk, faglige retningslinjer og anbefalinger
Fagleder Hanne Oppegaard (Kvalitet og trygg mat), forklarer at TINE benytter seg av karboksymetylcellulose og karragenan i noen produktkategorier.

– Dette er godkjente tilsetningsstoffer som brukes i svært små mengder i produkter der de er viktige for produktegenskapene. For eksempel for å gi rett konsistens eller f.eks. for å få kakao til å holde seg løst og ikke falle ned på bunnen i smaksatt melk (fortykningsmiddel/stabilisator). Innholdet av stoffene vil alltid være merket tydelig på emballasjen til forbrukerens informasjon.

Når LMF spør TINE om det finnes alternativer til de omtalte tilsetningsstoffene, svarer de at det finnes mulige erstatninger, men at bruken kan by på utfordringer.

Det er ikke så mange alternativer for melkebaserte produkter, sier Oppegaard.

– Guarkjernemel og johannesbrødkjernemel kan være eksempler, men må trolig tilsettes i mye større mengder for å oppnå samme effekt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

TINE forholder seg til EFSA og Mattilsynet, men følger med i feltet
Oppegaard understreker at for TINE er det av aller største viktighet at produktene er trygge.

– TINE følger gjeldende regelverk, og Mattilsynets føringer ligger til grunn for hvordan vi setter sammen, merker og markedsfører produktene våre. Vi er avhengige av å bruke kvalitetssikrede faglige kilder ved vurdering av ingredienser og tilsetningsstoffer og følger også med på det som skjer på området.

Oppegaard sier at stoffene er risikovurdert og funnet trygge av EFSA. Den samme konklusjonen er trukket av det amerikanske FDA og Verdens helseorganisasjon WHO. TINE er klar over at det er publisert artikler fra studier som viser at det kan være knyttet negative effekter til disse tilsetningsstoffene, men forklarer at disse studiene ennå ikke er godt nok verifisert.

Oppegaard understreker at TINE følger nøye med på det som kommer av informasjon om de nevnte tilsetningsstoffene. Dersom det kommer ny informasjon om stoffene, så vil TINE tilpasse seg nye vurderinger.

Respekt for oppropet til LMF
Oppegaard sier at TINE som produsent har stor respekt for oppropet til LMF.

– Vi ønsker selvsagt å kunne tilby produkter som passer for alle, også for dem som ønsker å unngå enkelte ingredienser eller tilsetningsstoffer. Heldigvis er de stoffene vi snakker om merkepliktige slik at det alltid skal være mulig å ta informerte valg – på samme måte som f.eks. merkepliktige allergener. 

Orkla Foods Norge – konserveringsteknikker gjør at man kan holde bruken av tilsetningsstoffer nede
Ernæringsrådgiver Rita Nilsen McStay som jobber i Orkla Foods Norge, forteller til LMF at de benytter tilsetningsstoffer for å sikre holdbarhet på produktene og å redusere matsvinn.

Orkla Foods Norge er aktøren bak de store norske merkevarene Toro og Stabburet. En stor andel av disse produktene er tørket, fryst eller hermetisert, og disse konserveringsteknikkene gjør at produktene inneholder få eller ingen tilsetningsstoffer.

På generell basis har Orkla alltid vært restriktive i bruken av tilsetningsstoffer, sier Nilsen McStay.  

– Per i dag bruker Orkla noen av de omtalte stoffene i matproduksjon, og vi forholder oss til det norske Mattilsynet og FHI som følger føringer gitt av EFSA og EØS-avtalen,» legger Nilsen McStay til.

Om bruken av tilsetningsstoffer skal endres, må Orkla i tillegg se på hvert enkelt produkt da de ikke alltid har gode alternativer om stoffene må byttes ut.

Som de andre matvarekonsernene LMF har vært i kontakt med, understreker Orkla at Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold legger føringer for hvordan maten skal/kan produseres. Det er derfor er mange hensyn ta i produksjonsprosessen.
 

Bakgrunn for saken
En rekke dyrestudier har vist at tilsetningsstoffene karragenan (E407), (natrium-) karboksymetylcellulose (E466, E467) og polysorbat 80 (E433) endrer tarmfloraen i forsøksdyr, noe som påvirker immunresponsene og de metabolske prosessene i dyrene på en negativ måte. Denne endringen i tarmfloraen fører til systemisk inflammasjon i flere av dyrenes organer, blant annet i tarmene.

Føre-var-prinsipp
Det er grunn til å tro at disse stoffene også kan være helseskadelig for mennesker, og inntil mer forskning foreligger, mener LMF at vi bør gjøre bruk av et føre-var-prinsipp. LMF understreker at vi på ingen måte ønsker å demonisere bruk av tilsetningsstoffer på et generelt grunnlag, men at vi ønsker å benytte et føre-var-prinsipp inntil forskning eventuelt kan «friskmelde» disse stoffene.

Derfor har LMF opprettet et opprop for å stoppe bruken av disse stoffene.

Man ser at USA allerede ferdig med sin første runde med humane studier på disse stoffene. Hvorfor er det slik at vi i Europa henger sånn etter?
 

Godkjenningsgrunnlaget utdatert – går flere stoffer under radaren?
Paradokset er at det europeiske mattrygghetsorganet EFSA anser dyrestudier som gode nok for å godkjenne et stoff. På den andre siden kreves humanstudier i tillegg til dyrestudier for å kunne diskvalifisere et stoff.

Kravene som ligger til grunn for hvordan EFSA godkjenner et stoff, ble utviklet på 80- og 90-tallet og ser blant annet på om stoffene er akutt farlige for mennesker, om det kan føre til hjerte- og karsykdom eller om de er kreftfremkallende. Ingen steder er det krav til å undersøke hvordan disse stoffene påvirker verken tarmflora eller immunresponser.

LMF er kritisk til at EFSAs godkjenningsgrunnlag ikke tar tarmfloraen i betraktning. Dette fordi Europa har høy og stadig voksende forekomst av mage-og tarmplager, og Norge troner på verdenstoppen i antall pasienter med tarmsykdommen ulcerøs kolitt. I tillegg lider hele 15% av den norske befolkning av irritabel tarmsyndrom (IBS).

Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold – pest eller kolera?
I alle møtene som LMF har hatt med norske matvareprodusenter, nevnes utfordringene ved å forholde seg til den såkalte Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold.

Helsedirektoratet opplyser på sine nettsider at Intensjonsavtalen er en samarbeidsavtale mellom helsemyndighetene og matbransjen. Avtalen har som som mål å bedre kostholdet i befolkningen ved å gjøre dagligvarer sunnere.

I Intensjonsavtalen er det nedfelt konkrete mål om å redusere inntaket av salt, tilsatt sukker og mettet fett og i øke inntaket av frukt og grønt, fisk/sjømat og grove kornprodukter.

Dette høres jo vel og bra ut på papiret, men hva skjer når man bytter ut for eksempel mettet fett i den gode, gammeldagse leverposteien? Jo, da endres konsistensen fra å være et smørepålegg til å bli en porøs masse man ikke kan smøre på skiva si. Konsekvensen av dette er at produsenten blir nødt til å finne et substitutt for fettet i form av et såkalt konsistensmiddel. Det er her de omtalte tilsetningsstoffene kommer inn.

Er det slik at det i ytterste konsekvens blir snakk om å velge mellom pest eller kolera? Eller er det slik at det næringsrike fettet i den «gode gamle» leverposteien ikke er så usunn likevel, alternativene tatt i betraktning?

 

Kilder og nyttig info

BAKGRUNNSARTIKLER

Artikkel i Nutrients

Debattinnlegg i Tidsskrift for Norsk Legeforening
 

LMF I MEDIA

Underskriftskampanje

Kortartikkel LMFs nettside

Langartikkel LMFs nettside

Artikkel hos Forskning.no

Sciencenorway.no

Artikkel hos Norilco (Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft)

LMF gjester podcasten "Shit Happens"
 

NYTTIGE LENKER

Helsedirektoratet: Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold 

NOVA-klassifisering av prosessert mat: Hva er egentlig ultra-prosessert mat? 

Nyheter

  • Immundempende medisiner kan redusere vaksineeffekten

    Denne uken kunne vi lese på nrk.no om lungesyke Anja Katrine Tomter, som ikke dannet antistoffer ett

    Les mer
  • Digitalt ungdomstreff

    Vi i barne- og ungdomsstyret i LMF ønsker å invitere medlemmer mellom 13 og 18 år til digitalt ungdo

    Les mer
  • Invitasjon til en norsk behandlings-studie for personer med irritabel tarm syndrom

    Kort om studien Denne studien vil undersøke om tarmflorabehandling kan brukes mot irritabel tarmsyn

    Les mer
Se alle nyheter

Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte LMF og vårt arbeid til å melde seg inn i vår forening. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!

Her kan du melde deg inn i LMF