Du er nå logget inn!

Min side login

www.lmfnorge.no

Om du er betalende medlem og har registrert din e-postadresse hos LMF kan du logge deg inn i innloggingsbildet under.

Ønsker du å registere eller endre din e-post, kan du klikke her.

Ved første gang innlogging eller ved glemt passord trykk på knappen passord.


Meny Min side

Nyhetsartikkel

Denne dietten hjelper 70% av IBS-pasienter, men NAV vil likevel ikke gi grunnstønad

Denne dietten hjelper 70% av IBS-pasienter, men NAV vil likevel ikke gi grunnstønad

NAV mener denne dietten ikke er dyrere enn vanlig kost - til tross for at flertallet på dietten må kutte ut gluten, laktose og ferdigmat. - Lovstridig, mener LMF

Publisert: 09.11.2019

Tekst og foto: Miriam Ekelund 

På bildet:
 LMFs Arne Schatten (t.v.) og Mads Johansson var svært overrasket etter møtet med Arbeids- og velferdsdirektoratet 6. september i år. De hadde forventet en medisinsk diskusjon om hvorvidt IBS-pasienter kvalifiserer for å få grunnstønad for fordyret kosthold, men istedenfor dreide diskusjonen seg utelukkende om penger. 

LMF har nå opprettet Facebook-gruppen “Vi som søker grunnstønad for IBS”. Bli gjerne med der slik at dere kan utveksle erfaringer i og etter søknadsprosessen!

 Her har vi samlet masse medisinsk dokumentasjon for å bevise at lavFODMAP-dietten hjelper de med IBS, så var det bare kostnadene det stoppet på, sa en svært overrasket Arne Schatten etter møte med Arbeids- og velferdsdirektoratet 6. september i år. Han er seniorrådgiver i LMF og møtte NAV sammen med generalsekretær Mads Johansson og Miriam Ekelund som er redaktør i Fordøyelsen. 

Lovstridig 
Målet med møtet var å få NAV til å ta irritabel tarmsyndrom (IBS) inn i rundskrivet over diagnoser som automatisk kvalifiserer for grunnstønad for fordyret kosthold. Slik det er i dag, får IBS-pasienter en individuell saksbehandling basert på medisinsk dokumentasjon og kvitteringer som viser merutgifter til kosthold. 
 

LMF har i innspill til statsbudsjettet 2019 og ved høring til grunnstønadsordningen i mai i fjor, argumentert for at personer med IBS som har effekt av lavFODMAP-dietten må få grunnstønad for å dekke dyrere kosthold. Det er vitenskapelig bevist at 70% av IBS-pasientene opplever symptomlindring ved å gå på lavFODMAP-dietten. LMF mener lavFODMAP-dietten klart medfører økte kostnader for den enkelte. Det støttes også av fagmiljøer. 

 Ved FODMAP-reduksjon vil man se at gluteninntaket typisk også faller. Dette kostholdet er noe dyrere enn vanlig kost og kostbehandlingen er etterhvert veldokumentert og anerkjent i fagmiljøene. FODMAP-redusert kost bør derfor vurderes for økonomisk støtte fra NAV, har professor Jan Gunnar Hatlebakk ved Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage- og tarmsykdommer tidligere skrevet til LMF. 

LMF mener derfor at det er i strid med Lov om folketrygd å ikke gi grunnstønad til alle de IBS-pasientene som har god effekt av denne dietten. 

NAV er ikke uenig i de medisinske argumentene LMF kommer med. Under møtet informerte Arbeids- og velferdsdirektoratet om at de hadde en grundig gjennomgang av lavFODMAP for IBS-pasienter i 2016. De konkluderte med: “NAV er av den oppfatning at dietten kan anses som vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Dette begrunnes med at det er gjort flere systematiske undersøkelser som viser at lavFODMAP-dietten gir betydelig bedre symptomlindring enn vanlige dietter. Når det gjelder kravet til varighet, anses dette også som oppfylt. Selve tilpasningen til dietten går over noen uker, men de fleste vil fortsette på dietten livet ut, eller i hvert fall i et slikt omfang at varighetskravet anses oppfylt.”  

Ikke dyrt nok 
Til tross for at dietten er medisinsk anerkjent av NAV, vil de ikke ta dette inn i sitt rundskriv over diagnoser som automatisk kvalifiserer for grunnstønad.
 Under møtet kom det frem at årsaken til dette er at under gjennomgangen i 2016 konkluderte man med at dietten ikke er dyr nok. 

 Når det gjaldt utgiftsnivået, mente man at kostholdet ikke var uforholdsmessig dyrt i forhold til normalt kosthold.  Utgiftene vil kun unntaksvis komme opp i grunnstønad sats 1, sa Arbeids- og velferdsdirektoratets saksbehandler under møtet med LMF. 

Saksbehandleren informerte om at det må tas en del andre hensyn også siden det finnes mange diagnoser og et rundskriv ikke kan romme alt. LMFs generalsekretær er sterkt uenig i at en slik “plassrestriksjon” bør ramme IBS-pasienter. 

- Av alle tenkelige diagnoser som eksisterer er fordøyelsessykdommer trolig en av de diagnosegruppene hvor dietthensyn er viktigst. Våre diagnoser angriper det organet hvor mat opptas. Man trenger derfor ikke å være rakettforsker for å forstå at mat påvirker oss med fordøyelsessykdom, og det fremstår som merkelig at NAV ikke finner plass til oss i dette rundskrivet. Spesielt når det foreligger vitenskapelig dokumentasjon på at diett virker for våre medlemmer, sier han. 

Kan være dyrere enn cøliaki
En person med cøliaki må gå på livslang glutenfri diett. Diagnosen står i 
NAVs rundskriv og gir derfor automatisk grunnstønad sats 3 (1372 kr per måned) for personer i alderen 5-30 år og sats 2 (1047 kr per måned) for øvrige aldersgrupper. Følger man LavFODMAP-dietten nøye, innebærer det at man må unngå fruktaner som finnes i de fleste glutenholdige matvarer, at man må sløyfe stort sett all ferdigmat og mange meieriprodukter, for å nevne noe.   

 Hvordan kan dere konkludere med at dietten ikke er dyr nok når den for mange kan være dyrere enn dietten for personer med cøliaki, spurte LMF under møtet. 

NAV svarte med at lavFODMAP er en diett der man prøver ut mye for å finne ut hva man tåler og ikke. Etter noe tid trenger man ikke nødvendigvis å følge hele dietten. Arbeids- og velferdsdirektoratets saksbehandler sa seg interessert i å motta dokumentasjon fra LMF som kan bevise at dette kostholdet er dyrere for mange av våre medlemmer. De trenger imidlertid at man tar vare på kvitteringer i 3 måneder og dokumentasjon fra et betydelig antall personer. 

"Jeg synes det blir en ansvarsfraskrivelse å skyve dokumentasjonskravet over på oss."

- Den er litt for billig. Her varsler vi om at lovverket ikke følges og istedenfor å gjøre noe med det, spiller de ballen over til en liten organisasjon med 2,5 årsverk, sa Mads Johansson etter møtet. 

Facebook-kampanje 
Siden LMF ikke har kapasitet til et slikt omfattende dokumentasjonsprosjekt, har han et annet forslag til hvordan problemstillingen kan synliggjøres for NAV.
 

"Jeg vil oppfordre alle medlemmer som går på lavFODMAP-diett og som har effekt av det til å dokumentere at det er dyrere og søke om grunnstønad. Hvis vi får 50 til 100 personer til å sende inn søknad med kostnadsdokumentasjon, så må NAV begynne å ta oss på alvor, sier han." 

For å finne ut om man har rett på grunnstønad på grunn av fordyret kosthold, må man først få legen til å vise at man har diagnosen IBS og har opplevd symptomlindring ved bruk av lavFODMAP-dietten.

Deretter må man ta vare på alle kvitteringer for matkjøp i 3 måneder. SIFO har beregnet hva som er “normale” matutgifter per måned (se tabell for de ulike aldersgruppene).

For å kvalifisere for
 grunnstønad, må man ha merutgifter på mat som tilsvarer minst grunnstønad trinn 1 (686 kr, se tabell). En voksen kvinne på 50 år har for eksempel et “normalbudsjett” på 2360 kr.  Dersom vi legger på grunnstønad trinn 1, ser vi at hun må ha minst 3046 kr i månedlige matutgifter for å kvalifisere for å få grunnstønad. 

LMF har nå opprettet Facebook-gruppen “Vi som søker grunnstønad for IBS”. Bli gjerne med der slik at dere kan utveksle erfaringer i og etter søknadsprosessen!

Fordyrende mat ved lavFODMAP-diett 

FODMAPs er kortkjedede karbohydrater som er vanskelige å fordøye og som derfor kan øke IBS-symptomer. 
LavFODMAP-dietten går ut på å begrense inntaket av mat med mye FODMAP. Det som særlig er fordyrende med dette kostholdet er: 

Glutenfritt
Laktosefritt 
Man kan ha veldig lite halvfabrikata 

SIFOs Referansebudsjett 2019 
Forbruksforskningsinstituttet SIFO sitt referansebudsjett er utgangspunktet for 
NAVs beregninger for 
hva som er merkostnader og
hva som går under normale kostnader når det gjelder utgifter til mat og drikke. Budsjettet skiller mellom alder og kjønn.

Prisen er per person per måned:
 
Begge kjønn 6-11 
mnd 700 kr 
Begge kjønn 1 år - 1020 kr
 
Begge kjønn 2-5 år - 1310 kr
 
Begge kjønn 6-9 år - 1890 kr
 
Jenter 10
-13 år - 2120 kr 
Gutter 10-13 år - 2360 kr
 
Jenter 14-17 år - 2380 kr
 
Gutter 14-17 år 2950 kr
 
Kvinner 18-60 år - 2360 kr
 
Menn 18-60 år - 2930 kr
 
Kvinner >60 år - 2110 kr
 
Menn >60 år - 2460 kr
 
Gravide/ammende - 2760 kr
 

Satser (per måned) for grunnstønad 2019: 
Sats 1 – 686 kr
 
Sats 2 – 1047 kr
 
Sats 3 – 1372 kr
 
Sats 4 – 2021 kr
 
Sats 5 – 2739 kr
 
Sats 6 – 3421 kr

Denne artikkelen er et eksempel på hva vi i LMF skriver om i vårt medlemsblad Fordøyelsen, og gir et lite innblikk i en av de mange interessepolitiske sakene LMF involverer seg i. Artiklene i Fordøyelsen finnes vanligvis ikke på nettsiden vår da de er eksklusive for våre medlemmer.

Dersom du har lyst å vite mer om hvordan vi i LMF jobber for deg med fordøyelsessykdom, og å lese flere interessante artikler - meld deg inn i LMF nå! 

Nyheter

  • Undersøkelse om fordøyelsessykdom og toaletter på arbeidsplassen

    Foto: Pixabay Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) inviterer deg til å delta i en spørr

    Les mer
  • En verden av mageplager del 5

    Tekst: Marte Hegstad Foto: Pixabay/privat Dette er del 3 i LMFs nye artikkelserie "En verden av

    Les mer
  • Denne dietten hjelper 70% av IBS-pasienter, men NAV vil likevel ikke gi grunnstønad

    Tekst og foto: Miriam Ekelund  På bildet: LMFs Arne Schatten (t.v.) og Mads Johansson var svært

    Les mer
Se alle nyheter

Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte LMF og vårt arbeid til å melde seg inn i vår forening. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!

Her kan du melde deg inn i LMF